BirkenAlex med dårlig tid..

For de som tror at tørkeperioden her inne skyldes at jeg har sittet så mye på sykkelen di siste ukene at jeg ikke har hatt tid til å skrive - vel, så feil kan man ta...

Faktum er at jeg nå begynner å få bekymringsverdig dårlig tid . I dag tikket startkortet inn i mailboksen - så hvis noen kan fiske frem nummeret til Astarloza, Vinokurov, Landis, Basso eller andre tvilsomme ryttere asap så bring it on- for nå tror jeg faktisk ikke at XL-1-drikk og banan er nok lengre...

Hjemme til middag?
For de i over gjennomsnittet interesserte så har jeg fått starttid 12.10 - naturligvis i klasse Menn 20 - 24 år, og er blitt plassert i pulje 63 (sist med andre ord?).

Satser på å finne et par brukbare hjul de første seks milene, for så å trille i mål rundt middagstider..

De siste forberedelser til rittet vil jeg og Berntsen foreta i storstua til Eilertsen. Han vil selvsagt stille som en light utgave at Dag Otto Lauritzen i timene før start - sjekke løypa og prate med alle de store gutta. Første oppgave for Dag Otto den yngre blir likevel å komme seg opp i leiligheten å få børsta støv, før Berntsen og BirkenAlex kommer ramlende inn fredag ettermiddag.

Sykkeldrakt til salgs?
Tanken har hele tiden vært å invistere i Kurt Asle Arvesens norske mesterskapstrøye, men men konklusjonen er blitt at jeg ikke vil sverte den trøya med en dårlig Birken-tid.

Derfor står jeg fremdeles uten trøya og dertil tilhørende sykkebukse. Sponsorer søkes!

Ellers var Berntsen veldig behjelpelig med å finne riktig utstyr her om dagen og sikret G-Sport litt penger i kassa, da BirkenAlec trengte både slanger, sekk, flaskeholdere, vertøysett m.m.

HC-fjell..
Slår meg nå også at jeg har glemt å blogge om årets viktigste treningstur. Det skjedde lørdagen for halvannen (eller to og en halv?) uke siden.

Som vanlig var det Berntsen som tok regi og var løypeplanlegger da vi var på hytta i Ringebu.

For å gjøre en lang historie kort, så dropper jeg å skrive om de første 55 km og går rett på de siste 15. Vi snakker halvannen mil med en gjennomsnittlig stigning på 8 prosent (HC-fjell?). Med gelebein (etter 55 km på grus) kjente jeg syra allerede bra bunn av bakken og forsøkte etter beste evne å koble ut alle kroppsfunksjoner og bare la beina jobbe.

Etter fem km var jeg sikker på at det var stopp, men forbanna meg på at jeg skulle klare meg til butikken halvveis oppe i bakken og sa til Berntsen at han vær-så-god å hadde å dra meg dit. Som sagt så gjort, og jeg peisa inn på butikken, mens Bernts gikk i brudd videre opp fjellet mot hytta.

Etter en halvliter Cola og med en ny Powerade på innerlomma var det igjen sprut i kroppen - og psyken fikk en opptur. Dermed slo konkurranseinnstinket inn igjen, og med det mål for øyet å nå toppen før Eilertsen kom kjørende hjem fra butikken, satte jeg meg på setet igjen.

20 meter fra toppen ble jeg riktignok hentet av følgebil Eilertsen, men da hadde jeg egentlig allerede syklet over mine egne forventninger. Blir Birken en dans på roser??