Aldri igjen

Men jeg slo i hvert fall Martin med 11 sekunder, og holdt unna for en jagende far.

Rise and shine

Solfrokost inne og sol ute. Det lover godt, men vi gleder oss uansett mest til vi sitter i bilen på vei hjem fra Lillehammer.

Martins smøreskole..

Brenn inn grunnvoks, sett skiene ut i dryppet fra taket. Vent 30 min før du tar inn og tørker av med dopapir. Fiks ferdig is i rubben på under én time:)

Det siste måltid..

Da har vi hentet startnummer og blitt loppa i sportsteltet. Sekkene er fylt med energibarer og vi inntar vårt siste reelle måltid før det smeller. Vestens tørreste kylling er fortært med en god dose ketsjup. Hauk0 og pappa prøvde seg på biffsnadder med bernaise. Reale Birken-kost med andre ord.

Umulige smøreforhold - akkurat det jeg trengte

"Bjørnar Myhre i Swix vil foreløpig ikke gi tips for morgendagen men sier det er særdeles vanskelige forhold akkurat nå."

Det er ikke akkurat lystig lesning på Birkebeiner.no i dag...

"- Nå er det rubb/klisterføre fra Rena til Skramstad. Videre over fjellet er det voksføre og fra Sjusjøen og ned er det klister igjen."

Herlig...

Tar med engangsgrill, sitteunderlag og masse kvikklunsj jeg. Satser på å bli kjørt med snøscooter fra Midtfjellet:)

Under 24 timer igjen nå..

09.35 i morgen braker det løs. Jeg kjenner at jeg er litt spent, men det tror jeg gir seg når jeg står på startstreken. Det gjorde det i hvert fall under syklinga i fjor..

Bagen er pakket, skiene er preppa og glida av et smøreteam som har fungert tidligere i år og vannflaskene går ned på høykant. Avreise Rena: 14.37.

Lyst til å følge BirkenAlex i morgen? Send Birken 11573 til 1980 Da får du tider ved alle passeringer + sluttid. I tillegg kan du følge med på twitter.com/birkenalex. Der vil jeg oppdatere når jeg har tid og anledning.

Da avslutter jeg med å ønske Hauk0, pappa, Wilhelms1 og meg selv lykke til. Det tror jeg kan trengs for alle og enhver.

En ulykke kommer sjelden alene...

Som om ikke det var utfordring nok å skulle gå Birken fra før av, skal må jeg nå i tillegg fullføre med en forslått skulder og en vridning i en muskel i ryggen. Digg...

Jeg og venstreskulderen er fremdeles ikke blitt venner etter fredagens latterlige fall, og i dag var en av ryggmusklene lite fornøyd med hvordan jeg strakk meg etter mobilen på nattbordet - og har valgt å være vrien siden.

Jeg ser med andre ord ut som en tro kopi av bestemor når jeg skal ut og inn av bilen og ellers bøye og vri på kroppen. Men det positive er at så lenge ryggen er strak, så kjenner jeg lite. I tillegg har jeg tro på at den blir bra i løpet av natta - eller i verste fall i løpet av neste natt.

Skulderen ser ikke ut til å ville gi seg uansett hvor mange netter som går, så den kommer til å bli forsøkt holdt i sjakk av litt god gammeldags sportstape. Heldigvis så virker det dog å ha gått mer ut over golfsvingen og ikke stakearmen.

Så får vi se. Det ender vel med at jeg smører meg bort, og at kroppen generelt er for dårlig trent uansett.

Dette er vel en ålreit rygg å følge..

Om jeg så må gå Birken med én arm, så skal jeg uansett klare å henge på denne dama. Hun sier hun skal gå. Og fullføre. Jeg har mine tvil...

Her kunne Birken røket

Det skulle vært en siste langtur og gjennomkjøring før Birken og vi fikk både strålende solskinn og et par plussgrader. Akkurat slik det er meldt fra Rena til Lillehammer neste lørdag.

Plussgrader gir selvsagt utforinger på smørefronten, så vi forsøkte først med rødt. God glid - null feste, var fasiten. Første smørestopp ble altså 3-400 meter borti løypa. Men i det vi skulle banke på med klister kom løypemaskinen. "Nypreppa løyper! Glimrende!" vel.... Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det.

Vi prøvde noen meter til på rødt, men selv i nypreppa var det bakglatt. Dermed var det på med klister! Lærdom: klisterski i løyper som ikke har satt seg ennå, gir massive snøkladder under skiene. Og jeg kan garantere deg, Odd-Bjørn - 5 cm tykt snølag under skia er mye verre enn is i rubben. (bilder ligger under dette innlegget.)

Så etter å ha ødelagt noen hundre meter av løypa ble det ny smørestopp. Vi skrapte og skrapte for å få tilbake litt glid, men drømmen om bakglatte ski ble bare en våt drøm.

Så! I det vi var i ferd med å gi opp og snu, dukket en liten nypreppa hoppbakke opp i skråningen. Endelig litt moro.

Hauk0 faller på første, men får tellende bakkerekord i andre forsøk. Alexio faller på første og må gå for større fart i andreomgang. Forbanna lurt.. Resultatet ser dere i videoen øverst, og nå sitter jeg her som en skrøpelig gamling med en venstreskulder som er så stiv og vond at jeg ikke aner hvor jeg gjøre av den.

Dagens lærdom 2: Ikke hopp på kladdete langrennsski

Det ser med andre ord ut til at jeg må gå Birken på gamlemåten: med én stav...

Is i rubben...

Tredje smørestopp på 800 meter...

Birkebeinerbrød

Ok, det er et desperat forsøk, men det er i hvert fall et forsøk. Og de siste par ukene har det ikke vært mange forsøkene på å komme i Birken-form.

Derfor ble det i dag spist Birkebeinerbrød for alt det er verdt, og det kommer det til å bli de neste 11 dagene også.

I går innså jeg nemlig at jeg har begynt å havne i seriøs tidsnød og da EPO, blodoverføring og andre midler er ulovlig, så ble birken-brød beste alternativ. Ettersom innkjøpet ikke er avklart med ledelsen i Team VM-brød, så er jeg usikker på konsekvensene, men det får heller stå sin prøve.

Grunnen til at jeg nå har begynt å småsvette er gårsdagens gjennomgang av startlistene.

Jeg er plassert i pulje 17 - noe som innbærer starttid 09.35. Helt greit det, hadde det ikke vært for at jeg får Hauk0 jagende 15 minutter bak og pappa 20 minutter bak der igjen.

Ryktene går på at de to ikke har gjort annet enn å trene de siste to ukene og jeg er derfor stygt redd for at jeg sjanseløs på å holde unna. Skrekkscenario er at vi allerede etter 2-3 mil er blitt en trio, der jeg må slite ræva av meg for å holde meg på halen inn til Lillehammer.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Det kommer til å bli lange 54 km..

BirkenAlex bryter tausheten

Etter to dårlig treningsuker og en skandaleplassering i lørdagens renn har BirkenAlex i god Northug-ånd nektet å snakke med pressen.

Men etter stort press fra lagledelsen bryter han nå tausheten.

- Jeg tar selvkritikk. Masse selvkritikk. Både på rennet og oppførselen min, sier BirkenAlex til sin egen hjemmeside.

Det var etter en treningstur hjemme i Ski at 22-åringen gikk inn i sin egen boble. Etter å ha blitt frakjørt av teknikeren Kristian skyldte BirkenAlex på skiene og ga smøre-teamet det glatte lag. Det spesielle i situasjonen er at smøre-teamet bestod av han selv..

Verden raste sammen
Lørdag skulle han derimot rette opp inntrykket. Med startnummer 275 stilte han til start på Søre Ål-runden på Lillehammer. Det tidligere smøre-teamet hadde fått fyken og det var hentet inn proffassistanse fra G-Sport-Berntsen for å få skikkelige ski.

På startstreken vanket det derimot to store overraskelser for løperen, som stilte til start for Team VM-brød i OL-modus. Bakerst i pulje to sto plutselig tidligere omtalte Kristian. Skulle BirkenAlex bli fragått igjen?

I tillegg ble ikke musikkravet til speaker oppfylt. I stedet for Kings of Leons "Sex on fire" runget Bunfunk MCs "Freestyler" over høyttaleranlegget.

- Jeg ble helt satt ut. Jeg hadde endelig kommer over Wilhelmsen-spøkelset, og plutselig sto han der på startstreken igjen. Da det også ble spilt feil sang, rablet det for meg, sier BirkenAlex.

Allerede etter 500 meter hadde han mistet ryggen til både Berntsen og Kristian og dannet tidlig en baktropp med tre jenter.

- Jeg følte det gikk bra i starten, men da jeg trodde jeg nærmet meg halvgått løp dukket 10-kilometers-merket opp. Verden raste sammen. Jeg holdt på å bryte der og da, sier han.

Den mentale kortslutningen førte til at en av jentene rykket i fra. BirkenAlex klarte så aldri den ryggen igjen.

- Det må ha vært Marit Bjørgen, kommenterer han.

birkenalex.blogspot.com kan derimot motbevise den påstanden, da Rognes-jenta var tilstede i Vancouver.

Forbigått av Jevne
Det som derimot stemmer er at det ikke tok mer enn 4-5-6 km. før Erling Jevne hadde hentet inn de ti minuttene han startet bak BirkenAlex.

- Han kom togende i et vanvittig tempo. Noen minutter senere kom også min gode venn Jon Almaas (les tidligere innlegg) forbi. Der og da skjønte jeg at seieren kom til å glippe og jeg roet det hele ned. Gull eller ingenting, sier Ski-gutten.

Etter tre og en halv times gåing nærmet BirkenAlex seg skistadion igjen. Godt plassert i ryggen på to konkurrenter mobiliserte han de siste kreftene og la an til et BirkenAlex-rykk i den siste kneika opp før oppløpet.

- Det var perfekt timet. Jeg fikk fem-seks meter med en gang og hadde full kontroll. Men da jeg tittet opp, så var ikke målseglet der starten var!!

For målgang var plassert litt lengre oppi lia. 4-500 meter fra der starten gikk.

- Arrangørtabbe! raste BirkenAlex.


Fikk krampe
I det han må ned å tøye en krampe i den høyre leggen blir han forbigått i den siste svingen. BirkenAlex kaster seg på stavene og staker det han er god for. Ikke tal om at han skal tape en spurt.

"Og mot mål kommer startnummer 275 - enda en fra det tidligere omtalte Team VM-brød i OL-modus. Og der! På tiden 3.34.57 kaster han seg i mål i ren Northug-stil!" utbryter speakeren i det "Sex on fire" runger ut over stadion og BirkenAlex har vunnet spurten med en overlegen meter.

- Arrangørene er tilgitt. Det var et flott renn, et godt arrangement og en fin avslutningsgest fra speakeren, sier BirkenAlex.

Han er plutselig blid igjen. Like etter målgang finner han også ut at Wilhelmsen har gått i mål bare fire minutter tidligere. Da får det bare duge at Berntsen fullførte på knallsterke 2.29.03.

BirkenAlex gleder seg nok ikke til å skulle gå 14 km ekstra den 20. mars, men trøsten får være at mange mener at Søre Ål-runden er like tung å gå som Birkebeinerrennet. Det gjenstår å se..