Etter å ha syklet nesten 10 mil, så er det er selvfølge at kroppen trenger påfyll av energi. Når jeg ikke klarer å tvinge i meg mat, selv om jeg har aldri så lite lyst, så får jeg betale prisen for det. Og det fikk jeg i går kveld.
Kroppen reagerte selvfølgelig med å si ifra om at jeg har slurvet med næringsinntaket etter styrkeprøven. En hamburger fire timer etter at man er i mål, to rundstykker til frokost dagen etter, en pølse kl 17, en kyllingfilet og en liten pizza noen timer senere, er ikke ment for å bygge opp kroppen igjen.
Så derfor sitter jeg her nå. Med prikking i hele kroppen, slapp som uttørket agurk og med det som sannsynligvis er Flodhest-influensa!
Jeg klarte å stable meg ned på butikken og kjøpe et birkebeinerbrød, en appelsin og litt drikke i håp om å få tilbake litt futt. Men etter å ha brukt halvannen time på å trøkke i meg to brødskiver, har jeg egentlig bare gitt opp. Nå blir jeg liggende i senga til noen forer meg med intravenøst eller jeg blir frisk av meg selv.
Neste gang skal jeg lytte til ordtaket og fjellvettregel nummer 4: Lytt til erfarne fjellfolk.
Over og ut..