94,6 km med gjørmebad

De sier at et bilde sier mer enn tusen ord. Vel. Her er beviset!

Flere bilder kan dere se her, her og her.

Stekningen nede i Djuposet var forvandlet til et 2000 meter langt gjørmebad og resulterte i at vi måtte leie syklene gjennom 20-30 cm dyp flytende jord. Hvis noen fremdeles lurer på hvorfor jeg ikke dro frem mobilen og sendte oppdateringer underveis, så kan jeg informere om at jeg fremdeles finner grus og gjørme rundt om på kroppen...

Mitt første møte med Birkebeinerrittet ble med andre ord mer opplevelsesrikt enn forventet. Heldigvis er jeg langt fra skremt og skal gjøre alt for å stille på startstreken igjen 28. august 2010!

Årets tid; 4:40.09 er jeg godt fornøyd med under de rådene forholdene. Jeg hadde sett for meg at jeg var kapabel til å tråkke inn på rundt 4:30, og når arrangørene sier at de fleste brukte 20-30 minutter lengre enn vanlig, så var ikke det så galt tippet. Når det forøvrig gjelder tippekonkurransen, så betyr tiden at godeste Martin Grevstad vant den med sitt tips på 4:41.00. Flere andre var også veldig i nærheten - bare sjekk her.

At det går an

Vått, kaldt og gjørmete er vel som de fleste nå har fått med seg stikkordene for årets Birken. Det var også garderobene etter rittet et bevis på.

- Det verste jeg har sett i hele mitt liv, sa rittleder Tone Lien til VG nett.

Det kan godt forstås når man ser bildene fra garderobene i Kristins Hall - bare ta en titt her.

Og jeg er enig med Lien. Hvor er det blitt av folkeskikken?! Det er litt pinlig å se at så mange ikke gidder å ta med seg søpla si, og flere glemmer igjen både det ene og det andre. Hvor vanskelig kan det være?! Jeg føler med de stakkars frivillige som måtte ta "oppvasken".

At det blir gjørmete i garderobene er jo ikke til å unngå - det skjønner de fleste. Og jeg forstår også at folk gjerne vil vaske skoene sine. Men gjør det nå for guds skyld ute med hageslangen, ikke inne i dusjen, slik det var mange eksempler på lørdag..

Det får være nok moralpreken for i dag.

Smaken av grus

Jeg kan ikke huske sist jeg spiste så mye jord og grus i løpet av en dag, men det må ha vært tilbake den gang jeg satt i sandkassa i parken...

- Jeg har aldri syklet i så mye gjørme, sa Follo SKs elitesyklist Rune André Wiig til meg etter at han kom i mål. Saken kan dere lese på oblad.no.

Lørdag sto møkkaspruten fra forhjulet og rett i ansiktet gjennom store deler av løypa. Det var med andre klinisk umulig å se noen verdens ting verken med eller uten briller i enkelte nedoverbakker. Heldigvis så det ut til at de fleste tok det litt penere enn vanlig, slik at man unngikk stygge velt. Jeg så faktisk ikke et eneste fall.

Nei, det er forresten løgn. Jeg så en middelaldrene mann som veltet. På flata! Han var sliten han! Også var jeg forresten i bakken en gang selv, etter å ha syklet på bakhjulet til en kar som sto midt veien, mens jeg forsøte å feste brillene i trøyehalsen.

For ikke å gjøre dette alt for langt, så må jeg bare få takke Berntsen for den meget gode innsatsen han gjorde med sykkelen kvelden før rittstart. Kjedet låste seg et par ganger på grunn av mye gjørme, men jeg så mange som hadde laaaangt større problemer enn meg. Som smurt!

Berntsen klarte for øvrig merket på tiden 4:04.50 - sterkt!