Og støl da..

Det gjør vondt å reise seg. Det gjør vondt å le. Det gjør vondt å strekke seg etter avisen på bordet. Det er faen ingen spøk å våkne opp "dagen derpå" etter comeback på et treningssenter. Men selv om det var sjokk for kroppen å få litt styrketrening igjen, så var ikke formen så rusten som fryktet.

Da fadern meldte her at han hadde funnet frem rulleskiene igjen, så var det bare å ta affære. Dermed var det å pakke bagen og dure bort på Elixa, mellom alle Premier League-kampene i går. Og for et sted. To etasjer, en svær gymsal til å spille fotball/basket/innebandy i og et utall forskjellige saler med blant annet boksesekker, spinningsykler og tredemøller.

I utgangspunktet var planen å bare så vidt stikke hodet innom og løfte noen vekter. Men i resepsjonen sto det en søt, blid jente og spurte om jeg skulle være med på spinning.
"Njaaaa....."
"Joda!" sa hun og stakk til meg et sånn sykkelkort.
Så da ble det spinning. 55 minutter på sykkelsetet. For en kickstart på vintertreningen!

Men selv om beina var litt gelé i går kveld, så gikk det overraskende bra. Så bare pass dere Hauk0, Grini og pappa! I mars, are you going down!

Tørrtrening

Regner har lavet ned over Oslo i mange dager nå og det ser ikke ut til å bli bedre med det første... Snøen lar med andre ord vente på seg, og for ikke å havne i treningsbakleksa har jeg i dag gått til det skritt å signere for Elixa.

Det blir med andre ord både tørr trening og tørrtrening, de nærmeste månedene.

Satser på at de har noen langrennsmaskingen med godt feste der inne og håper treningsmotivasjonen begynner å blomstre igjen snart...

Det eneste som nå er sikkert, er at Elixia i et år fremover har et stort sugerør direkte inn i kontoen min - så det er bare å krysse fingrene for at investeringen betaler seg i gode Birken-tider, både i mars og august!

Skrytepave

Fikk telefon av fader'n i går kveld:
- Hvordan går det med treninga?
Meg: - Ikke veldig bra. Har vel blitt en kort joggetur og en kort fotballøkt siste to ukene.
- Ah. Vært ute på fire turer siste uka jeg...

Skrytepave...

BirkenAlex får konkurranse fra far

Som om ikke det var utfordring nok å skulle stake seg 54 km over fjellet fra før av, så må jeg også klare å slå fattern!

Fikk sms av Pappa her om dagen, om at også han har meldt seg på Birkebeinerrennet 20. mars neste år. Og han stiller ikke for gjennomføre - han stiller for å slå meg og Hauk0.

Derfor kjenner jeg at jeg blir litt svett på ryggen. Jeg kan jo ikke komme i mål på dårligere tid enn pappa! Jeg sier ikke at han er gammel, men han husker i hvert fall godt da Oddvar Brå brakk staven... På den tid var ikke jeg engang påtenkt..

Jeg vil faktisk gå til det skritt å så at fadern er favoritt til å vinne. Ikke hele driten, men til å slå meg og Hauk0.

Han har mange mange år som aktiv langrennsløper bak seg, før han la opp omtrent da han fylte 20. Teknikkgrunnlaget skal med andre ord være vesentlig bedre enn det Hauk0 og jeg kan varte opp med. Samtidig har jeg en stygg følelse av at pappa er enda mer lettrent enn meg, og derfor ikke trenger mer enn en fire-fem søndagsturer i vinter for å feie over fjellet fra Rena til Lillehammer.

Det kommer til å bli en tung og hektisk vinter...

41 sekunder ja..

Det får'n si - jeg er glad jeg slapp å spisse albuene og sitte klar for påmelding kl. ni i dag tidlig.

De 7.500 resterende plassene til neste års Birkebeinerritt ble revet bort på 41 sekunder - omtrent samme reaksjonstid jeg har før klokka slår ti om morgenen.

Derfor er jeg smått fornøyd med at jeg kapret en av de 500 (?) plassene i klassen Menn 20-24 som ble lagt ut for et par uker siden.

Sykkelen har fremdeles ikke fått luftet seg etter årets ritt, men jeg har tro på at formen er i anmarjs når vi skriver august 2010. Jobb, trenerkurs og mer jobb tar mye tid og energi om dagen og en eneste joggetur i Frognerparken er derfor blitt siste ukenes treningsbeholdning.

Planen er å komme seg inn på en treningsstudio i vinter, så hvis noen har tips om et fint og billig sted, så ikke nøl med å melde fra.