"Den som er med på leken, får tåle steken!" gikk jeg rundt og sa til alle på førskolen. Men tror du jeg lærte noe selv?! Nei!
I dag skulle jeg skru sammen mors nye utemøbler, og da den ene skruen slo seg vrang, så tok jeg meg faen på at den ikke skulle få slippe unna så lett. Jysk-verktøyet var ikke godt nok lengre og jeg måtte inn i verktøykassa for å hente tyngre skyts. Heller ikke denne gangen var skruen villig til å rikke seg. Derfor ble jeg nødt til å begynne å skyte spurv med kanoner og tok enda en tur inn i verktøykassa. Det burde jeg ikke gjort. Godt gjemt lå en åpen, vi kaller det en mini-hekksaks, og tok en real jafs av fingeren. Med blodet fossene innså jeg at skruen og verktøykassa fikk siste ordet, og at mors nye verandabord bare får stå og vippe litt...
Auda - der kom visst vår rotete verktøykasse for en dag! Ja, ja - vi HAR verktøykasse om ikke annet - MED verktøy! Ikke verst.
SvarSlettMini-hekksaks visste jeg dog ikke at vi hadde, men vi har jo faktisk mini-hekk her noen steder også så det passer jo egentlig ganske bra.
Og bordet; det ble så fint så. Nå mangler bare solen og noen fridager!