En ulykke kommer sjelden alene...

Som om ikke det var utfordring nok å skulle gå Birken fra før av, skal må jeg nå i tillegg fullføre med en forslått skulder og en vridning i en muskel i ryggen. Digg...

Jeg og venstreskulderen er fremdeles ikke blitt venner etter fredagens latterlige fall, og i dag var en av ryggmusklene lite fornøyd med hvordan jeg strakk meg etter mobilen på nattbordet - og har valgt å være vrien siden.

Jeg ser med andre ord ut som en tro kopi av bestemor når jeg skal ut og inn av bilen og ellers bøye og vri på kroppen. Men det positive er at så lenge ryggen er strak, så kjenner jeg lite. I tillegg har jeg tro på at den blir bra i løpet av natta - eller i verste fall i løpet av neste natt.

Skulderen ser ikke ut til å ville gi seg uansett hvor mange netter som går, så den kommer til å bli forsøkt holdt i sjakk av litt god gammeldags sportstape. Heldigvis så virker det dog å ha gått mer ut over golfsvingen og ikke stakearmen.

Så får vi se. Det ender vel med at jeg smører meg bort, og at kroppen generelt er for dårlig trent uansett.